30 år siden seieren mot Werder Bremen

28.09.2017

Den 30. september er det på dagen 30 år siden vi slo Werder Bremen.

Vår beste prestasjon i europacupen kom en onsdag kveld i 1987 på Weser Stadion mot det tyske storlaget Werder Bremen. En klubb som da de møtte oss var på sitt historiske høydepunkt med hele 5 titler i perioden 1988-1992. En opptur som startet med ansettelsen av trener Otto Rehagel i 1981 og kuliminerte med seier i cupvinnercupen i 1992 under samme trener. Sesongen 1987/1988 som et absolutt høydepunkt med seier i Bundesliga og kun et tap på hjemmbane gjennom hele sesongen. Mot hvem? Jo da, tapet kom mot Mjøndalen Idrettsforening. Otto Rehagel husker vi for øvrig som treneren som fikk Hellas fram til EM-gull i 2004.  

En rekke minner i MIF etter kampene mot Werder Bremen. Et surt tap 0-5 på hjemmebane den 16. september. Nåværende daglig leder i MIF, Per Fjeld-Olsen, var satt på som prosjektleder for kampene i 1987 og erindrer mer fra det administrative rundt hjemmekampen enn det rent spillemessige. Jeg husker blant annet at vi var ordentlig nervøse for om mørket kom til å senke seg før kampen var over. Kampstart kl. 18.00 og heldigvis godvær denne dagen. Litt skrumlete på slutten, men vi kom i mål med noenlunde ok lys. WB hadde tatt med seg en lokal sponsor i form av Jacobs Kaffe. Vi delte ut en pall med kvartkilos poser og fikk 50.000 i cash for å sette opp noen reklameplakater. En formue for oss i en alltid slunken kasse. For øvrig en helt super dialog med manager Willy Lemke. En mann som etter hele 18 år i WB ble toppolitiker i Bremen og delstaten og senere spesialrådgiver for FNs generalsekretær. I karrieren før WB av alt; dobbeltagent for KGB og den tyske motpolen BfV.

Trenere i 1987 var Boye Skistad og Jens Martin Støten. Boye med godkjent fravær til bortekampen pga viktig møte i Sovjet for Bandyforbundet. Jens Martin derfor med alt ansvar for kampen. Jens Martin med gode minner: Husker vi hadde en veldig fin inngang til kampen. Et godt spillemøte med lave skuldre. Ser av notatene mine fra den gangen at jeg startet spillemøtet med å melde fra om "uansett hvordan det går så blir det frikveld etter kampen - det vil si frihet under ansvar og husk tidlig avreise fra hotellet i morgen". Tre dager senere slo vi Vålerenga 3-0 så gutta var tilliten verdig selv vi nok kom litt sent i seng etter kamp og påfølgende middag. Vi fokuserte på å få en god start. Tette igjen bak, skrumpe rom og holde nullen. Jeg antok at vi ville få til noe etter hvert, noe som viste seg riktig. Det helt store er jo at vi vant kampen og det fortjent. Fantastisk stemning på stadion siste kvarteret hvor hjemmepublikummet heia på oss og jublet hver gang vi gikk i angrep. Det har i ettertid vært spekulert i årsaken til at vi fikk publikum med oss. Som mest vesentlig helt sikkert at WB allerede var klink videre til neste runde, men antagelig også som årsak at publikum kunne identifisere seg med våre amatørspillere. I kampprogrammet var yrke på hver spiller anført bak spillerens navn. Per Terje Markussen drev sportsforretning og vi hadde sendt ned forkortelsen "Sp. forhandler" som yrkesbetegnelse. I programmet naturlig nok formulert som "Spirituosahändler". Tydeligvis et populært yrke blant supporterne.  

På spørsmål om enkeltspillere som utmerket seg sier Jens Martin: I denne kampen var det MIF som lag som vant. Mange gode enkeltspillere som i akkurat denne kampen fikk ut sitt beste sammen. Uansett - vanskelig å komme utenom at det i denne type kamper var Per Terje som scoret de viktige målene. Husker også at Roy Amundsen var helt sjef i mål og et volleyskudd av Jørn Gruer i tverrliggeren. Mest av alt husker jeg den gode følelsen av at vi vant kampen fortjent.

På bildet over vår målscorer Per Terje Markussen sammen med Freddy Ørbeck og Kai Lagsen. PT med minner om en veldig god kamp: Vi hadde et godt lag, men sleit med å få ut det beste i seriespillet. Mot Werder Bremen hadde vi dagen. Blei pressa det første kvarteret og med mye cornere i mot. Roy Amundsen forbanne på dette og boksa etter hvert vekk det som kom av både baller og tyskere. Har noen bilder hvor jeg ser de etter hvert skygger unna. På bildet under - Roy i velkjent stil.

Om selve målet erindrer PT: Vi vant en duell på midten. Arnt med stikker til meg, fikk et godt rom mellom backen og stopperen, kom meg inn i feltet og satte den lavt i det lengste hjørnet. På bildet under Per Terje med drakta til Werderspiller Uli Borowka og programmet fra kampen. 

For øvrig en rekke anekdoter fra turen til Bremen. Per Fjeld-Olsen forteller: Vi tok godt i mot WB her i Mjøndalen og fikk en fantastisk mottakelse i retur. Dagen før kamp en stor middag til vår ære på et av de flotteste hotellene i Bremen. En suspekt takketale på skoletysk av undertegnede. Fotballformann Arne Horne meldte etterpå at selv om han ikke kunne noe tysk så hadde han fått med seg alt. En bil med sjåfør til rådighet for oss under hele oppholdet, også nattestid. MIF med innleid fly fra Busy Bee for turen. Delfinansiert med salg av billetter til diverse sponsorer hvorav en ble levert tilbake på flyplassen av det lokale politiet. Richard Jensen og Jonny Akermann med nedover for å gjennomføre radiooverføring til MIF-Huset. Med Bjørge Lillelien som forbilde var det nok noe mer drama over selve sendingen enn hva kampen faktisk tilsa.  

Statistikk og lagoppstilling fra kampen i lenke nedenfor.

http://www.sport.de/fussball/uefa-europa-league/ma611268/werder-bremen_mjoendalen-if/uebersicht/

PS: Den 28. september var det 40 år og 2 dager siden hjemmekampen mot Bayern Munchen. Tap 0-4 ( 1x Wolfgang Rausch, 1 x Peter Gruber, 1 x Rainer Künkel og 1 x Kurt Niedermayer) etter tap 0-8 i første kampen 14 dager tidligere. (3 x Gerd Müller, 3 x Karl Heinz Rummenigge, 1 x Uli Höness og 1 x Branko Oblak)