Hva er judo?
Judo er en kampsport, som ble grunnlagt i Japan i 1882 av Jigoro Kano. Jigoro Kano hadde i mange år trent jiu-jitsu, men da han tok avstand fra de voldelige elementene i jiu-jitsu, hadde han lenge hatt ideen om et kampsystem basert på at «ettergivenhet beseirer styrke». Judo betyr: myk vei.
Så i 1882 opprettet Jigoro Kano Kodokan skolen og introduserte Judo, et kampsystem hvor han hadde tatt utgangspunkt i jiu-jitsuens store pensum.
Judo ble raskt populært i Japan, men det var etter 2. verdenskrig, at Judo virkelig ble utbredt, blandt annet ved sin introduksjon i Europa. Jigoro Kano arbeidet utrettelig med å utbre sitt budskap inntil sin død i 1938. Som kronen på verket ble Judo opptatt på det Olympiske program i Tokyo i 1964. Med unntak av olympiaden i Munchen i 1972, har judo vært OL-gren siden. Damene kom med i Seoul i 1988.
Antonius Johannes Geesink (født i 6. april 1934 i Utrecht Holland) ble den første europeer som fikk gull i et OL. Det skjedde i 1964 under OL (og VM) i Tokyo, Japan. Kampen varte i 9 minutter og 22 sekunder. I tillegg ble han verdensmester to ganger. Han ble den første som fikk tildelt 10. dan av IJF. Det skjedde 7. oktober 1997. Geesink foreslo fargede judodrakter for mer enn 30 år siden. Noe som i dag er vanlig praksis i internasjonale stevner.
Judo er verdens 7. største idrett med over 16 millioner utøvere på verdensbasis. Store judonasjoner som Frankrike, Japan, Korea, Kina, Tyskland, Storbritannia, Spania og Russland gjør at judo har stor prestisje internasjonalt.
I Norge er ikke judo foreløpig så godt kjent, men ca. 3200 utøvere driver med judo. Ca. 80 klubber er spredt i hele Norge. Judo ble introdusert i Norge på 50-tallet.
Men hva er det som har gjort judo så populært? Det er nok vanskelig å forklare, men hvis man tar utgangspunkt i Jigoro Kano’s filosofi om at judo skulle være en moralsk og samfunnsnyttig kampkunst, og kikker på Judo, har du en sportsgren som kan utøves på alle nivåer, i alle aldre, på tvers av sosiale klasser. Judo tilbyr bl.a:
Mosjon. Du har her en sportsgren som gir alle muligheter for å trene alle musklene i kroppen.
Konkurranse, igjen på alle nivåer (barn, ungdom, voksne, veteraner og elite – kvinner og menn).
Judo har alle aspekter i kravene til: «En sund sjel i et sundt legeme»: Styrke, smidighet, motorikk, balanse, og ikke minst den filosofiske del.
Stor respekt for individet.
Men hva går judo ut på ?
Judo går ut på å kaste, holde, halslåse eller armlåse sin motstander til overgivelse. Halslås og armlås er kun tillatt i kamp for utøvere over 16 år. I motsetning til de fleste andre kampsportsgrener arbeider judoudøveren meget tett på kroppen, for å kunne utføre sine teknikker. Judo er en fullkontakt kampsport. Dette er mulig fordi alle de farlige teknikkene er tatt bort, og det er ikke tillatt å slå og sparke i judo.
Personer som beveger seg, er sårbare ovenfor utøvere som forstår, og kan utnytte andres bevegelse til egen fordel, og judoutøvere er spesialister på dette.
Judo et kampsystem som har gjennomgått en voldsom utvikling, for å tilpasse sporten til de krav som stilles til en moderne idrett.
Derfor har vi i dag en kampsport som både tar høyde for den enkeltes ønske om å kunne spesialisere sine teknikker, samt for de krav det er til en severdig, spennende og underholdende idrett.
Selv om Judo i dag er en utviklet konkurranseform, tar alle teknikker fortsatt utgangspunkt i de tidligere tiders «kamp for overlevelse», og judo er derfor et meget effektivt selvforsvarssystem.
Judo er en kampsport som passer godt for barn da alle de farlige elementene er tatt bort. Damer og jenter driver i dag judo på lik linje med menn og gutter, selv om det til å begynne med ikke var slik.
Judoens særpreg.
Judo utøves på spesielle matter for å unngå skader. Alle judoutøvere har en kraftig judodrakt, fordi judoteknikkene for det meste er basert på grep i motstanderens drakt for å utføre teknikker. Judodrakten er myk, og har ikke harde deler, også dette for å unngå skader.
Belter brukes for å holde drakten sammen, og har farge etter hvilke ferdighetsnivå utøverne er på. I Norge, og de fleste andre nasjoner, er rekkefølgen på beltene slik: hvitt, gult, orange, grønt, blått, brunt og svart. Det svart beltet er inndelt i 10 grader, og i Norge har vi to utøvere som innehar 6. grad som det høyeste. De første seks beltefargene er elevgrader, og de svarte er mestergrader. Utøvere under 14 år har hvite belter med en fargestripe i den fargen som de har grad. Utøvere over 14 år har helfargede belter. Man må være over 16 år for å kunne ta et svart belte.
I judo er respekt, disiplin og samarbeid helt nødvendig for å kunne trene. Dette innarbeides hos alle judoutøvere helt fra starten.