Differensiering i barnefotballen

19.09.2011

Vi synder mot spillerne hvis vi ikke differensierer!

Differensiering av fotballtilbudet er omtalt i klubbens sportsplan. Men følges det opp i praksis?
 

Vår målsetning er at alle skal ha tilbud, der er vi ganske gode. Men det igjen betyr ikke at alle skal ha et likt tilbud. Vi må behandle spillerne forskjellig. Derav differensiering. For ordens skyld; differensiering og topping er to ulike ting.
Unger har ulik vekstkurve, interesser skifter, ferdigheter utvikles fortere hos noen enn hos andre, noen har anlegg for å bli gode i fotball og andre ikke. Ta i tillegg med de som er med fordi kompisen er med eller fordi mamma og pappa vil at han\hun skal være med. Et hav av ulike forutsetninger for å være med. Men vi skal ha med så mange som mulig!
 

Barnefotball i MIF
Fra og med 2011 sesongen så kutta MIF ut ordningen med reine klasselag. Av den grunn at klassene var sammensatt av spillere og trenere med ulike ståsted. Via denne ordningen så skulle klassene slås sammen til ei stor gruppe, og man skulle differensiere i gruppa. I treninger hele veien, og på kamper fra 9 år(da kan man melde opp etter nivå). Trenerkreftene skulle forenes og kompetansen skulle komme alle spillerne til gode, ikke bare hver enkelt klasse.
 

Å differensiere betyr ikke at noen er mindreverdige enn andre. Å differensiere betyr å gi utfordringer til spillerne på sitt nivå. Hvis vi unnlater dette så synder vi mot spillernes behov for mestring og utvikling!
 

For å ta noen gitte eksempler. Du er 9 år gammel, ganske interessert i fotball og er på trening for å bli bedre. På treninga så gjør du øvelser sammen med de som ikke er veldig interessert og som ikke mestrer det du klarer. Du spiller en pasning, men opplever aldri å få en pasning tilbake. Blir du en bedre fotballspiller av det? Hva med motivasjonen? Du vurderer kanskje å slutte fordi det er kjedelig og lite utfordrende.
 

For å snu dette. Du er på den samme treninga. Du er mindre interessert i fotball men henger fortsatt med. I øvelser og spill, så er du sammen med noen som er mer interessert og som for øyeblikket ligger foran deg på ferdigheter. I spillet så får du egentlig aldri prøvd deg med ballen, fordi du blir ikke sentra til. De som ligger foran på ferdigheter tar ballen selv og dribler til den mistes. Blir du en bedre fotballspiller av det? Hva med motivasjonen? Nei, dette gidder du ikke mer! Fikser det ikke. Får heller aldri ballen. Det ingen veit er at du egentlig hadde blitt den beste i dette kullet seinere i tid. Du var bare ikke så interessert i fotball akkurat da, men hadde virkelig blomstret på et seinere tidspunkt.
 

Legg til at på den samme treninga så var det en ”trener” aleine med 24 unger på 9 år. Tida gikk stort sett med på å få flyt i aktiviteten og passe på at alle gjorde som du sa. 4- 5 stykker var mer interessert i å leikesloss eller å hoppe i søledammer. Noen måtte stadig på do. All fokus og energi brukes på å få disse til å oppføre seg slik du ønsker Da er du ikke lenger fotballtrener, men aktivitetsleder…. Hvem fikk noe ut av økta? Spillerne og ”treneren”? Hvem ble bedre på det man skulle øve på, hvem fikk tilbakemeldinger de hadde trengt for å gjøre det bedre? Etter treninga er du utslitt og lei.
Kommer det fotballtalenter ut av dette? Neppe! Historien til MIF i nyere tid viser det når det gjelder å få fram egne talenter til a-lag.
 

For å understreke poenget mitt, vi må differensiere tilbudet og vi må ha nok voksne på treningene for å få til dette i praksis. Og vi må ikke minst ha planlagte gode treningsøkter, hvor punktene i sportsplanen følges! Og vi må selvsagt jobbe i den forståelse av at ting endrer seg over tid. Både når det gjelder interesse og ferdigheter. VI har derfor ikke råd til å miste noen på veien som seinere kan blomstre. Vi har heller ikke råd til å miste de som virkelig har interessen og ferdighetene i ung alder.

Mvh
Kjetil A. Bergh
Daglig leder MIF breddefotball\Utviklingsansvarlig MIF Toppfotball